Vedtekter for Kvikne-Skåbu grunneierlag

§ 1
Grunneierlagets formål er å drive bortleie av jakt og fiske samt ivareta grunneiernes rettigheter. Hindre ulovlig jakt og fangst, og opphjelpe vilt- og fiskebestanden innen lagets område.

Laget har full disposisjonsrett over medlemmenes jaktrett på det areal som er innmeldt i laget, samt administrasjonen av fiske innen området for tidligere Kvikne-Skåbu sameie (heimraster)

Laget har videre til formål å sikre at nye bruksmåter, for eksempel turistmessig utbygging, skjer på planmessig og ordnet måte, og til beste for lagets medlemmer.

Medlemmene må ha alle sine arealer innen lagets område innmeldt, unntatt inngjerdet område hvor hvert medlem står fritt.

§ 2
Laget kan samarbeide med likestilte grunneierlag med geografiske og/eller saklig tilgrensede arbeidsområder.

For å fremme lagets formål kan det etter vedtak på generalforsamling slutte seg til distriktslag, fylkeslag eller annet samarbeidsorgan for større områder.

§ 3
Laget er i forretningsmessig henseende et andelslag med vekslende kapital og medlemstall.

Hvert medlem får en andel for hvert påbegynt 100 da. jaktterreng som meldes inn i laget. Dog skal det, som grunnlag for utbyttefordeling etter denne paragrafs tredje ledd, gjøres fradrag med ½ andel + en engangsavgift på kr. 1000,- alt pr. tomt som er solgt eller bortbygslet på eiendommen, i perioden 1. jan. 1974 til 1. jan. 1991. Alternativt kan den enkelte grunneier få redusert sine jaktandeler med 1 andel pr. tomt, mot å slippe den fastsatte engangsavgiften.
Etter 1. jan. 1991 skal det innbetales en engangsavgift på kr. 4500,- pr. tomt som blir solgt eller bortbygslet på eiendom innen lagets område. Denne avgift skal indeksreguleres hvert femte år. Av det innbetalte beløp settes  kr. 1000,- av til et fond som forvaltes av utbyggingsinteressene og grunneierlaget i fellesskap. Fondsmidlene skal nyttes til fremme av felles tiltak i utmarka, så som; jakt- og fiskepleie, informasjon og markedsføring m.v.
Mindre utmarksarealer tilhørende rene hytteeiendommer regnes ikke som jaktterreng.
Det utstedes andelsbrev med angivelse av antall andeler for hvert medlem. Andelsbrevet skal lyde på vedkommendes eiendom og kan ikke skilles fra denne.

Nettoinntekten pr. år fordeles med 15 %  forlodds på medlemmer bosatt innenfor Kvikne, Tverrbygda og Skåbu. De resterende 85 % fordeles etter andeler blant samtlige medlemmer.

På årsmøtet har hvert medlem en stemme uansett andeler. Medlemmer som har forfall kan la ektefelle/ samboer møte for seg, eller gi skriftlig fullmakt til en annen av husstanden, bestyrer, forpakter, evt. annet medlem av grunneierlaget. Ingen kan møte med mer enn en fullmakt.

Innehas hjemmel til eiendom, som er medlem av grunneierlaget, av flere i fellesskap, så kan bare en av hjemmelsinnehaverne representere vedkommende eiendom på årsmøter eller ved utnyttelse av rettigheter som følger eiendommen som medlem av grunneierlaget.   

§ 4
Innmelding i laget skjer ved undertegning av innmeldingserklæring og utstedelse av andelsbrev. Alle innmeldinger i laget skal godkjennes av årsmøtet, etter framlegg fra styret.
Medlemskap gjelder til utmelding skjer, og fortsetter det året utmeldingen foreligger.

Utmelding må sendes formannen. Utmeldt medlem kan ikke gjøre krav på andel i lagets fond eller eiendeler for øvrig. I tilfelle en utmelding berører areal som er bortleid for flere år, kan styret nekte utmelding til kontrakten utløper.

Ved utmelding vil likevel medlems eiendom og rettigheter være bundet av de forpliktelser som måtte være pålagt i henhold til godkjente arealplaner, jfr. § 10 -14.

§ 5
Laget ledes av et styre på 5 medlemmer, 2 fra Kvikne, 1 fra Tverrbygda og 2 fra Skåbu. Disse velges for 2 år om gangen.

1.år går 2 ut etter loddtrekning, og siden de som har fungert lengst. Det velges 3 varamenn for hvert år, en fra hver krets.

Valgkomiteen består av 3 medlemmer, hvorav 1 går ut hvert år. Nytt medlem velges av årsmøtet.

Styret er beslutningsdyktig når minst 4 medlemmer er til stede. Gyldig vedtak treffes med minst 3 stemmer.

Styret skal lede lagets virksomhet overensstemmende med vedtektene og årsmøtets beslutninger. Styret skal herunder bl. a.

Pkt.1
Besørge bortleie av høstjakt på så vel småvilt som elg, hjort og rådyr innen lagets område. Likeledes har det rett til bortleie av småviltterreng for inntil 3 år, etter innhentet anbud. Prisen på jakt- og fiskekort for innenbygdsboende fastsettes av årsmøtet.

Pkt.2
Sørge for rasjonelt vilt- og fiskestell og effektiv utnyttelse av jakt- og fiskerettighetene

Pkt.3
Bidra til fornuftig turistmessig utnyttelse og utarbeide nødvendige forslag i forbindelse med § 10 – 14

Pkt.4
Sørge for effektiv administrasjon. Styret gis herunder fullmakt til å ansette nødvendige medhjelpere som f. eks. oppsynsmann. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger.

Pkt.5
Arbeide for god opplysning på sitt saksområde, og avgi innberetning og regnskap for årsmøtet.

Pkt.6
Lagets styre er bemyndiget ti på grunneiernes vegne å anmelde all ulovlig jakt og fangst samt fiske inne lagets område og å begjære tiltale reist.


§ 6
Ordinært årsmøte som er lagets høyeste myndighet skal holdes en gang hvert år inne utgangen av april måned. Rett til å delta i årsmøtet har bare andelseierne.

Årsmøte innkalles av styrets formann

Kunngjøring om innkallelse skjer med 2 ukers varsel på vanlig måte. Årsmøtet ledes av styrets formann. Ved stemmelikhet har styrets formann dobbeltstemme.

Årsmøtet skal:
1.    Behandle styrets beretning og regnskap, og bestemme om regnskapet skal godkjennes.

2.    Behandle styrets budsjettforslag og avsetning til fonds.

3.    Behandle forslag fra styret ang. arealplaner, vedtekter, fellestiltak, friarealavgift m.v.

4.    Velge det antall styremedlemmer med 3 varamenn som er på valg. Styremedlemmene velges for 2 år om gangen, slik at 2 medlemmer trer ut ett år, og 3 medlemmer det påfølgende år.

5.    Årsmøtet velger hvert år formann blant de 5 styremedlemmene, men nestformann velges av styret.

6.    Velge eventuelle utvalg til å ta seg av spesielle oppgaver.

7.    Fastsette eventuell godtgjørelse til tillitsmenn for avsluttet år.

8.    Behandle saker som blir tatt opp

9.    Saker som ønskes fremmet for årsmøtet må sendes styrets formann innen 15. februar

Ekstraordinært årsmøte holdes når styret eller minst 2/3 av lagets medlemmer forlanger det.

Det kan bare fattes vedtak i saker som er nevnt i innkallelsen, og denne skal kunngjøres med den frist og på den måten som gjelder for årsmøtet.

Det skal føres protokoll over årsmøtets forhandlinger.

§ 7
Lagets medlemmer plikter å motta valg som tillitsmenn i laget, dog kan enhver frasi seg slikt valg som tillitsmann for like lang tid som han har fungert.

§ 8
Alle vedtak på lagets årsmøte skjer med alminnelig flertall. Til vedtektsendring kreves 2/3 flertall av de frammøtte. Eventuelle forslag til vedtektsendring kunngjøres ved oppslag, og forslaget blir å få hos styremedlemmene.
Hvis eventuelle forslag ikke får kvalifisert flertall, kan forslaget tas opp på nytt årsmøte og vedtas med enkelt flertall blant de møtende.

§ 9
Alle innen området som har sameierett i Kvikne- Skåbu / Kvikne sameie skal ha frikort til fiske. Ingen kan drive jakt eller fiske på lagets område uten i tillegg til de lovbestemte av gifter å være i besittelse av jakt- og fiskekort, eller å ha inngått leieavtaler med laget.

Jakt- og fiskekort kan ikke overdras.

Jakt- og fiskekort må alltid medbringes under jakt og fiske og forevises på forlangende av personer som selv har kort eller nødvendig legitimasjon

Lagets medlemmer bør ha fortrinnsrett på kort og leie ved evt. begrensning

§ 10
Utmarksplan som skal omfatte hele grunneierlagets område bli gjort bindende for medlemmene ved vedtak på årsmøtet. For at planen skal kunne godkjennes, må en foreta avstemming etter andeler, og minst 60 % av andelene må stemme for planen. Såfremt ikke dette krav blir oppfylt, kan saken avgjøres på nytt årsmøte, ved at 60 % av de frammøtte andelsstemmer stemmer for planen. Vedtak gjøres bindende med øyeblikkelig virkning og gjelder i 10 år. Mindre justeringer av planen innen den planperioden vedtas av årsmøtet med 2/3 flertall av de møtende stemmer. Spørsmålet om revisjon av planen tas opp av styret og forelegges årsmøtet.

Dersom planen ikke godkjennes av de offentlige myndigheter eller foreslås endret vesentlig av disse, blir saken å ta opp igjen til ny behandling etter de samme bestemmelser som ovenfor.

§ 11
Der hvor det anses mest hensiktsmessig, og faglig forsvarlig, kan grunneierlagets område deles i planenheter, fordelingssoner eller saksområder. En planenhet er et mindre geografisk område innen grunneierlagets totale areal, som det er naturlig å planlegge under ett. Grunneierne innen et slikt område kan selv stå for gjennomføringen av planen innenfor rammen av de retningslinjer grunneierlaget trekker opp. De kan vedta interne fordelingsordninger for grunnlagsinvesteringer og repartisjonsordninger, og få disse godkjent av grunneierlaget. Til å lede arbeidet i et slikt område kan nedsettes et lokalt utvalg på 3 medlemmer. Alt arbeidet i et slikt område skal skje etter de retningslinjer som er vedtatt av grunneierlaget.

§ 12
Detaljplaner, utarbeidet på basis av arealplanen, blir gjort bindende ved vedtak i styret. Når berørte medlemmer eller 2 styremedlemmer krever det, kan styrevedtaket etter denne paragraf bringes inn for årsmøtet for avgjørelse.
Reguleringsvedtekter som det enkelte medlem plikter å ta med i feste- og salgskontrakt, vedtas på årsmøtet.

§ 13
Etter samme avstemmingsregler som i § 10 kan det på årsmøtet gjøres vedtak om at alle medlemmer som har nytte av det, skal ta del i kostnader med planlegging, anlegg, vedlikehold og drift av de felles tiltak som er nødvendig for en tjenlig utnytting og utbygging i området. De midler som trengs for å gjennomføre tiltakene, utlignes på partene etter samme forhold som de har nytte av disse. Dersom partene ikke blir enige om kostnadsfordelingen, avgjøres denne med endelig bindende virkning for alle parter ( jfr. Rettergangslovens kap 32 ) av en voldgiftsnemnd ( jfr. § 16 ).

§ 14
Hvis en eiendom, som følge av arealplanen, er blitt forringet for turistmessig utnytting, og andre eiendommer, som følge av arealplanen har fått økt verdi til turistutbygging, kan eierne av den ( de ) førstnevnte eiendom (er ) kreve del i den økte verdi som tilfaller de sist nevnte eiendommer ( utjevning ).
Utjevningen kan skje ved en årlig friarealavgift som innkreves med en bestemt prosent av bygslings- eller salgsinntekter. Denne fastsettes av årsmøtet etter forslag  fra styret.

Grunneierne er bare ansvarlig for friarealavgifter for de tomter som er fraskilt etter at laget er stiftet, men han skal ikke ha utbetaling for friarealkassen før det aktuelle beløp er større enn det en må anta vedkommende tar eller har tatt inn på bestående hytter. Fordelingen av beløpene til de som holder friareal skjer etter forslag fra styret.

§ 15
Oppløsning av laget kan besluttes med 2/3 flertall av et årsmøte etter at det har vært foreslått for foregående årsmøte.

Minst halvdelen av medlemmene må være til stede.

Møter ikke så mange medlemmer, kan forslaget vedtas på nytt årsmøte med enkelt flertall blant de frammøtte.

Før oppløsning må bortleieforhold være avviklet og alle forpliktelser dekket.
Ved oppløsning fordeles midlene etter bestemmelsene i § 3 om fordeling av utbytte.

§ 16
Alle tvistigheter mellom laget og dets medlemmer eller mellom medlemmene innbyrdes i anledning diss vedtekter, avgjøres av en voldgiftsrett på 5 medlemmer. Av disse velger partene ett medlem hver. De øvrige oppnevnes av Sorenskriveren i Nord- Gudbrandsdal. Avgjørelsen kan ankes inn for domstolene.

§ 17
Årsmøtet kan, etter forslag fra styret, hvert år bevilge inntil kr. 5000,- , fem tusen kroner – til felles almennyttige formål innen Kvikne- Skåbu.

§ 18
Disse vedtekter trer i kraft den 27. mai 1992, og avløser vedtekter vedtatt den 30. april 1955.